La Viajera

Også i år kom påskeferien brått på, og det var ikke bare oss studenter som hadde tatt oss ferie, solen valgte, dessverre (for meg), å ta seg en svipptur til Norge slik at det kunne bli like varmt på påskefjellet som her i syden. Vi bestemte oss derfor for å dra enda lenger syd for å oppleve sol, flamenco og ekte stereotypisk spansk kultur. Valget falt på Sevilla, med en svipptur innom Malagá. Sistnevnte ble først og fremst inkludert fordi billettene var mye billigere til Malagá en til Sevilla. Noe som viste seg å ha sin grunn; Malagá var ikke en særlig pen by og vi hoppet derfor raskt på toget inn til Sevilla.

I utgangspunktet så det ut til at regnet hadde forfulgt oss, men etter en stund tittet solen frem bakom skyene. Like raskt begynte de tradisjonelle påskeparadene som hadde holdt seg unna for regnet, på få sekunder var gatene overfylt av mennesker og kristne menn i kostymer som forsåvidt ligner skummelt mye på en gruppe med et litt annet mål enn å feire jesu oppstandelse. 

Jesus

Jomfru Maria

Vi avsluttet dagen med en herlig autentisk flamenco-oppvisning uten glorete kjoler og stive turistpriser; gjemt inne i en bakgate, uten skilt på døren fant vi (med litt hjelp) denne restauranten "la Carbonería" hvor de hver kveld har en gitarspiller, en sanger og en danserinne med en utsøkt perfeksjonisme og en lidenskapelig innlevelse. Upåklagelig var også selvfølgelig den sangría-liknende drikken "tinto de verano" (sommerfarge). Det er ikke bare flamenco som gir stereotypiske spanske assosiasjoner i Sevilla; tyrefekting er og blir den største begivenheten hver søndag i sør-Spania. Til sammenligning er tyrefekting forbudt her i Barcelona, og den gamle tyrefektingsarenaen er gjort om til et kjøpesenter. Motstander som jeg er av hvordan tyrefektingen blir gjennomført valgte jeg å holde meg unna denne arenaen. 

Tyrefekterarena i midten

Dagen etter flamencoherlighetene slengte vi oss på en gratis "walking tour" arrangert av hostellet. Gratis betyr selvfølgelig ikke gratis, en donasjon er på sin plass etter å ha fulgt en fremmed italiener rundt om i Sevillas gater i tre timer. Problemet var at jeg og min reisepartner Magdalena hadde mer eller mindre 2 Euro i kontanter med oss på vandringen, og opplegget var så fantastisk godt gjennomført at vi følte oss som de største gjerrigknarkene i verden. Men så er vi jo praktisk talt katalanere på dette tidspunkt, og katalanerne er regnet som Spanias skotter, gjerrige som bare det. 

Tiden fløy unna, og ut av italieneren ramlet faktaopplysningene på rekke og rad, jeg undres hvorvidt det er mulig å lagre så mye informasjon i hjernen, eller hvorvidt han bare tilpasset og fant på ting etterhvert, uansett må jeg si meg meget imponert. 

Sevilla er en vakker by fylt opp til randen av kunst og kultur, byen er over 2000 år gammel og kan vise til diverse arkitektur både fra romertid, arabisk styre og ikke minst fra gullalderen som fulgte da Kristoffer Kolumbus oppdaget Amerika. Kolumbus seilte på sin ferd mot India nettopp fra Sevilla, og byen hadde i denne sammenheng ordnet seg en monopolstilling med førsterett på alt som kom fra Amerika. Det hevdes også at Kolumbus' grav er inne i katedralen;

En av utallige mulige Kolumbus-graver

Mektig alter, selvfølgelig i gull!

Under det arabiske styret ble tårnet "la Giralda" bygget, som den gang var verdens høyeste tårn (101 m.), i dag er tårnet knyttet til byens katedral (som for øvrig er verdens største gotiske katedral og den tredje største kristne kirke i verden.

Torre Giralda

For kun rundt 100 år siden ble også Plaza España bygget, et palass omringet av kanaler og fantastiske malerier hvor alle Spanias "kommuner" er  representert. Vi fant selvfølgelig fort frem til Barcelona.

Utrolig hvor mye man rekker på et par dager hvis man dropper den erke-spanske siestaen (selvom jeg forstår hvorfor sevillanerne behøver den om sommeren når det nærmer seg 50 grader celsius midt på dagen). Nå er jeg tilbake i Barcelona og tydeligvis også til regnet. 

¡Hasta Pronto!