La chica trista

Det var da en av mine norske venninner her nede satt seg på flyet med nesen vendt mot Norge at det gikk opp for meg; "du har ikke mange dagene igjen i Barcelona". Et halvt år, ikke to uker som det kjennes ut som, er allerede gått. Hvordan skal man si ha det etter så mange gode minner, jo man passer på å skaffe seg et par ekstra.

Jeg kommer uten tvil til å savne byen stort, jeg vil savne det fantastiske miljøet, de flotte omgivelsene, de hyggelige menneskene, ja jeg tror til og med jeg vil savne irriterende turister og folk som går mer eller mindre baklengs opp Ramblaen, og de ivrige asiaterne på stranda som selger; coca-cola-agua-fanta-cerveza-water-bier og masajeeeeee muy bieeeeen.

Den siste tiden har jeg nytt byen til  det fulle, vært på forskjellige strender rundt om Barcelona, og spradet opp og ned gatene i håp om å få alle inttrykkene til å synke ordentlig inn og om å finne steder som vi enda ikke har oppdaget. På en av disse turene rundtom i det vi trodde var kjente strøk kom vi over noe nytt, i hvertfall i våre øyne; nemlig fiskepedikyr; dette måtte jo selvfølgelig prøves. For en med fotfobi kan vel dette sies å være en ganske stor prøvelse, men det ble faktisk kilende godt etterhvert. Og hvis du lurte, ja man putter benene i en tank full av fisk som spiser opp den døde huden (som det har samlet seg opp en del av etter noen måneder i sandaler og barbeintgåing). Her ser dere prosessen;

Litt anspent i starten kan man si.

Men selvom en era i Barcelona er over for denne gang stopper ikke oppdagelsesferden her, nå er det sommer og ny tid, nye muligheter, ny blogg. Les om min forhåpentligvis fantastiske reise videre i The travel log blog her;

Las fotos

Flaggene var på halv stang i Madrid, etter jordskjelvet sør i Spania.

Retiro Parken

Børsen i Madrid. Er det her man skal søke jobb muligens?

Blide turister, ut på tur aldri sur.

Enda blidere turister med en bøtte Corona, på en av  de hyggeligste restaurantene i Madrid.

Tilbake i Barcelona var det duket for 17. Mai-feiring med frukt og vin.

Bevegelsen "15. de Mayo" har demonstrert siden 15. mai og bor i telt på diverse plazaer rundt om i Spania. I skrivende stund bor de der fremdeles. 

Politiet prøver desperat å rydde opp, og har til og med kledd seg ut som demonstranter med eneste hensikt å lage bråk for å kunne slå til med arrester og vold mot demonstrantene. 

Spesielt aktiv i "oppryddingen" var politiet før Champions Leage finalen. 

Champions Leage finalen gikk som den burde, og det var ville tilstander i gatene i noen dager etterpå. 

Midt oppi kaoset kom det fintbesøk fra både Lausanne og Paris!  

Glade studenter ferdig med eksamen, og klar for en road-trip på Mallorca

Været var litt skummelt i starten, men ble meget behagelig etter hvert.

Det var vel verdt å leie bil, da fant man mange skjulte perler som ikke charter-turistene like lett finner.

Piknik på stranden

Verdens koseligste hostell, Casa Poesía. Små dikt var skrevet ned litt her og der, prinsessesenger og fantastisk mat. 

Herlig

Ikke en dag i Spania uten litt rødvin

Isla Dragonera

Tid for tapas i Palma de Mallorca

Katedralen i Palma

La ocupada

Hei godtfolk..

Da var det jammen meg på god tid med et nytt blogginnlegg. Beklager at det har tatt så lang tid, men tiden ble plutselig bare borte fra meg. Besøk, frastjålet veske, madrid-tur, 17.mai, 5 eksamener og en mallorca-tur er vel en forklaring på det.

I slutten av en hyggelig uke med besøk av familie, klarte jeg, som så mange andre turister som har satt sine føtter i Barcelona har klart før meg. Å bli frastjålet kjære eiendeler. I mitt tilfelle ble det desverre hele vesken, som også inneholdt mine klær for dagen, og endte opp med å gå på politistasjonen i bikini for å anmelde saken. Jeg har virkelig ikke ord på hvor mye jeg savner iPhonen min, det er litt skremmende hvor avhengig man er blitt av Apples produkter, men uklok av skade blir det garantert en ny en når pengene skulle strekke til.
Midt i forsikringspapir-utfylling og sperring av diverse kort, type bank- og sim-, dro vi på vår tidligere planlagte Madrid-tur. Jeg måtte ta turen for passet mitt var ødelagt grunnet produksjonsfeil, og konsulatet i Barcelona hadde sluttet å lage pass. Huff, trist; å måtte reise vekk mitt i eksamenskjøret, det var virkelig tungt.

I Madrid nøt vi livet med tapas, vin og cupcakes. Været var for det meste bra, og etter en heller voldsom regnskyll den ene dagen var Thomas og jeg meget heldige som fikk oss en gratis dusj av en lastebil som kjørte forbi oss mens vi ventet på grønn mann (med hatt, som de har i Madrid) etter å ha vært på Prado-museet.
Trygt hjemme i Barcelona ventet 17. mai rett rundt hjørnet, og det ble selvfølgelig feiret med brask og bram. Cava-lunsj i parken på skolen, og piknik i Parque Ciutadella senere på kvelden (også her med innslag av cava selvfølgelig), med flagg og diverse rekvisitter.

I bakrusen av nasjonaldagen startet det man trygt kan kalle eksamenshelvete, med tre eksamner på spansk på en uke, noe som slet på de etterhvert ganske slitte eksamensnervene. Heldigvis hadde vi en avslappende uke på mallorca og se fremt til da det endelig var over og ut med eksamen for denne gang.

Avslappende er på alle mulige måter det riktige ordet for den ferien! Da Marte og jeg landet på Mallorca, var leiebilen alt ordnet av Thomas og Ida, og resten av turen fortsatte slik, alt falt liksom bare i hendene på oss, finne veien var lett, og vi fikk masse gode tips om skjulte perler underveis. Dog noen burde kanskje advart oss mot charterfaktoren på Platja de Palma, for hjelp for et tyskerunivers med høy charter-svein-stil skal man lete lenge etter. Litt bekymret ble vi da vi første kvelden skulle bestille øl og den tyske bartenderen ikke forsto oss da vi spurte etter cuatro cervezas... Det spanske ordet på øl er vel noe man lærer i 6-års alderen er det ikke det??

Heldigvis kom vi oss raskt ut derfa, og fant et meget herlig hostell i Cala Llombards som het Casa Poesía, dette også drevet av tyskere, men litt mer smakfullt enn på det andre stedet. Her var det nydelig innredet, med små dikt rundt over alt, herlige "himmelsenger" og nydelig mat. Ikke rart vi ble der flere dager. Strandliv og total avslapning er stikkord for vår Mallorca tur, og det synes jeg vi var vel fortjent.
Nå er vi tilbake i Barcelona og prøver å suge til oss så mange inntrykk vi klarer før vi skal vende nesen hjemover.
Jeg for min del gruer meg til å dra herfra, men det gjør det veldig mye lettere at det er en måned med interrail som venter på turen hjemover.
I dag er interrail billett kjøpt og forberedelsene er godt i gang..
Jeg vil legge ut en del bilder, men det for bli i morgen grunnet, stadig vekk mer elendig internett tilgang.
I kveld er det duket for Sushi og Sonar Festival.
Lenge leve ferie!

Hasta Luego!

La Viajera

Også i år kom påskeferien brått på, og det var ikke bare oss studenter som hadde tatt oss ferie, solen valgte, dessverre (for meg), å ta seg en svipptur til Norge slik at det kunne bli like varmt på påskefjellet som her i syden. Vi bestemte oss derfor for å dra enda lenger syd for å oppleve sol, flamenco og ekte stereotypisk spansk kultur. Valget falt på Sevilla, med en svipptur innom Malagá. Sistnevnte ble først og fremst inkludert fordi billettene var mye billigere til Malagá en til Sevilla. Noe som viste seg å ha sin grunn; Malagá var ikke en særlig pen by og vi hoppet derfor raskt på toget inn til Sevilla.

I utgangspunktet så det ut til at regnet hadde forfulgt oss, men etter en stund tittet solen frem bakom skyene. Like raskt begynte de tradisjonelle påskeparadene som hadde holdt seg unna for regnet, på få sekunder var gatene overfylt av mennesker og kristne menn i kostymer som forsåvidt ligner skummelt mye på en gruppe med et litt annet mål enn å feire jesu oppstandelse. 

Jesus

Jomfru Maria

Vi avsluttet dagen med en herlig autentisk flamenco-oppvisning uten glorete kjoler og stive turistpriser; gjemt inne i en bakgate, uten skilt på døren fant vi (med litt hjelp) denne restauranten "la Carbonería" hvor de hver kveld har en gitarspiller, en sanger og en danserinne med en utsøkt perfeksjonisme og en lidenskapelig innlevelse. Upåklagelig var også selvfølgelig den sangría-liknende drikken "tinto de verano" (sommerfarge). Det er ikke bare flamenco som gir stereotypiske spanske assosiasjoner i Sevilla; tyrefekting er og blir den største begivenheten hver søndag i sør-Spania. Til sammenligning er tyrefekting forbudt her i Barcelona, og den gamle tyrefektingsarenaen er gjort om til et kjøpesenter. Motstander som jeg er av hvordan tyrefektingen blir gjennomført valgte jeg å holde meg unna denne arenaen. 

Tyrefekterarena i midten

Dagen etter flamencoherlighetene slengte vi oss på en gratis "walking tour" arrangert av hostellet. Gratis betyr selvfølgelig ikke gratis, en donasjon er på sin plass etter å ha fulgt en fremmed italiener rundt om i Sevillas gater i tre timer. Problemet var at jeg og min reisepartner Magdalena hadde mer eller mindre 2 Euro i kontanter med oss på vandringen, og opplegget var så fantastisk godt gjennomført at vi følte oss som de største gjerrigknarkene i verden. Men så er vi jo praktisk talt katalanere på dette tidspunkt, og katalanerne er regnet som Spanias skotter, gjerrige som bare det. 

Tiden fløy unna, og ut av italieneren ramlet faktaopplysningene på rekke og rad, jeg undres hvorvidt det er mulig å lagre så mye informasjon i hjernen, eller hvorvidt han bare tilpasset og fant på ting etterhvert, uansett må jeg si meg meget imponert. 

Sevilla er en vakker by fylt opp til randen av kunst og kultur, byen er over 2000 år gammel og kan vise til diverse arkitektur både fra romertid, arabisk styre og ikke minst fra gullalderen som fulgte da Kristoffer Kolumbus oppdaget Amerika. Kolumbus seilte på sin ferd mot India nettopp fra Sevilla, og byen hadde i denne sammenheng ordnet seg en monopolstilling med førsterett på alt som kom fra Amerika. Det hevdes også at Kolumbus' grav er inne i katedralen;

En av utallige mulige Kolumbus-graver

Mektig alter, selvfølgelig i gull!

Under det arabiske styret ble tårnet "la Giralda" bygget, som den gang var verdens høyeste tårn (101 m.), i dag er tårnet knyttet til byens katedral (som for øvrig er verdens største gotiske katedral og den tredje største kristne kirke i verden.

Torre Giralda

For kun rundt 100 år siden ble også Plaza España bygget, et palass omringet av kanaler og fantastiske malerier hvor alle Spanias "kommuner" er  representert. Vi fant selvfølgelig fort frem til Barcelona.

Utrolig hvor mye man rekker på et par dager hvis man dropper den erke-spanske siestaen (selvom jeg forstår hvorfor sevillanerne behøver den om sommeren når det nærmer seg 50 grader celsius midt på dagen). Nå er jeg tilbake i Barcelona og tydeligvis også til regnet. 

¡Hasta Pronto!

La Guía

Etter å ha bodd i Barcelona noen måneder allerede, fant jeg ut det var på tide å teste ut lokalkunnskapen, og prøve meg som guide for uvitende nordmenn som hadde bestemt seg for å rømme vinterkulden i nord på jakt etter spansk liv og kultur. 

Det ble mange interresante dager med diverse turistattraksjoner og shopping, og lange kvelder med tapas og vin (som i kombinasjon med tidlige morninger på skolen førte til ett visst avslapningsbehov etter at mine kjære hadde funnet veien tilbake til Norge). Kulturopplevelse besto blandt annet også av konsert med Ólöf Arnalds og karneval i Sitges.

Selvom vi var utfor noen tilfeller av å ikke finne veien med en gang, har besøkene og turistguidingen fått meg til å føle meg mer som en innbygger en turist. Det irriterer meg enda at folk snakker til meg på engelsk når jeg kommer inn i butikker, men kan vel forstå at jeg ikke helt har det typiske spanske utseende. I og med at jeg til tider også spaserer rundt med kameraet rundt halsen kan jeg forstå at jeg fremstår en smule som turist. 

Når det gjelder dagliglivet har jeg fått meldt meg inn i treningsstudio som forøvrig er veldig bra. Jeg har blitt en jevnlig besøker av de forskjellige treningsanleggene, og har prøvd ut diverse treningstimer med forskjellig hell. Skolen har de siste ukene tatt opp mesteparten av tiden min da spansken ennå er en flaskehals for fremdriften. 

I tillegg begynner jeg å lære meg litt katalansk, selvom jeg er på et veldig elementært nivå enda har jeg hvertfall lært meg noen ord og utrykk av min romvenninne i bytte mot at hun lærer seg norsk, desverre (for meg) lærer hun norsk fortere enn jeg klarer å få inn katalanen. 

Satser på det ikke blir like lenge til neste innlegg, men i og med at internet er ekstremt tregt her i leiligheten til tider må jeg ha god tid for å få lagt det ut, og det er ikke så ofte jeg har denne tiden til rådighet. 

Hasta luego, Noruego!