Hei godtfolk..
Da var det jammen meg på god tid med et nytt blogginnlegg. Beklager at det har tatt så lang tid, men tiden ble plutselig bare borte fra meg. Besøk, frastjålet veske, madrid-tur, 17.mai, 5 eksamener og en mallorca-tur er vel en forklaring på det.
I slutten av en hyggelig uke med besøk av familie, klarte jeg, som så mange andre turister som har satt sine føtter i Barcelona har klart før meg. Å bli frastjålet kjære eiendeler. I mitt tilfelle ble det desverre hele vesken, som også inneholdt mine klær for dagen, og endte opp med å gå på politistasjonen i bikini for å anmelde saken. Jeg har virkelig ikke ord på hvor mye jeg savner iPhonen min, det er litt skremmende hvor avhengig man er blitt av Apples produkter, men uklok av skade blir det garantert en ny en når pengene skulle strekke til.
Midt i forsikringspapir-utfylling og sperring av diverse kort, type bank- og sim-, dro vi på vår tidligere planlagte Madrid-tur. Jeg måtte ta turen for passet mitt var ødelagt grunnet produksjonsfeil, og konsulatet i Barcelona hadde sluttet å lage pass. Huff, trist; å måtte reise vekk mitt i eksamenskjøret, det var virkelig tungt.
I Madrid nøt vi livet med tapas, vin og cupcakes. Været var for det meste bra, og etter en heller voldsom regnskyll den ene dagen var Thomas og jeg meget heldige som fikk oss en gratis dusj av en lastebil som kjørte forbi oss mens vi ventet på grønn mann (med hatt, som de har i Madrid) etter å ha vært på Prado-museet.
Trygt hjemme i Barcelona ventet 17. mai rett rundt hjørnet, og det ble selvfølgelig feiret med brask og bram. Cava-lunsj i parken på skolen, og piknik i Parque Ciutadella senere på kvelden (også her med innslag av cava selvfølgelig), med flagg og diverse rekvisitter.
I bakrusen av nasjonaldagen startet det man trygt kan kalle eksamenshelvete, med tre eksamner på spansk på en uke, noe som slet på de etterhvert ganske slitte eksamensnervene. Heldigvis hadde vi en avslappende uke på mallorca og se fremt til da det endelig var over og ut med eksamen for denne gang.
Avslappende er på alle mulige måter det riktige ordet for den ferien! Da Marte og jeg landet på Mallorca, var leiebilen alt ordnet av Thomas og Ida, og resten av turen fortsatte slik, alt falt liksom bare i hendene på oss, finne veien var lett, og vi fikk masse gode tips om skjulte perler underveis. Dog noen burde kanskje advart oss mot charterfaktoren på Platja de Palma, for hjelp for et tyskerunivers med høy charter-svein-stil skal man lete lenge etter. Litt bekymret ble vi da vi første kvelden skulle bestille øl og den tyske bartenderen ikke forsto oss da vi spurte etter cuatro cervezas... Det spanske ordet på øl er vel noe man lærer i 6-års alderen er det ikke det??
Heldigvis kom vi oss raskt ut derfa, og fant et meget herlig hostell i Cala Llombards som het Casa Poesía, dette også drevet av tyskere, men litt mer smakfullt enn på det andre stedet. Her var det nydelig innredet, med små dikt rundt over alt, herlige "himmelsenger" og nydelig mat. Ikke rart vi ble der flere dager. Strandliv og total avslapning er stikkord for vår Mallorca tur, og det synes jeg vi var vel fortjent.
Nå er vi tilbake i Barcelona og prøver å suge til oss så mange inntrykk vi klarer før vi skal vende nesen hjemover.
Jeg for min del gruer meg til å dra herfra, men det gjør det veldig mye lettere at det er en måned med interrail som venter på turen hjemover.
I dag er interrail billett kjøpt og forberedelsene er godt i gang..
Jeg vil legge ut en del bilder, men det for bli i morgen grunnet, stadig vekk mer elendig internett tilgang.
I kveld er det duket for Sushi og Sonar Festival.
Lenge leve ferie!
Hasta Luego!
