La chica trista

Det var da en av mine norske venninner her nede satt seg på flyet med nesen vendt mot Norge at det gikk opp for meg; "du har ikke mange dagene igjen i Barcelona". Et halvt år, ikke to uker som det kjennes ut som, er allerede gått. Hvordan skal man si ha det etter så mange gode minner, jo man passer på å skaffe seg et par ekstra.

Jeg kommer uten tvil til å savne byen stort, jeg vil savne det fantastiske miljøet, de flotte omgivelsene, de hyggelige menneskene, ja jeg tror til og med jeg vil savne irriterende turister og folk som går mer eller mindre baklengs opp Ramblaen, og de ivrige asiaterne på stranda som selger; coca-cola-agua-fanta-cerveza-water-bier og masajeeeeee muy bieeeeen.

Den siste tiden har jeg nytt byen til  det fulle, vært på forskjellige strender rundt om Barcelona, og spradet opp og ned gatene i håp om å få alle inttrykkene til å synke ordentlig inn og om å finne steder som vi enda ikke har oppdaget. På en av disse turene rundtom i det vi trodde var kjente strøk kom vi over noe nytt, i hvertfall i våre øyne; nemlig fiskepedikyr; dette måtte jo selvfølgelig prøves. For en med fotfobi kan vel dette sies å være en ganske stor prøvelse, men det ble faktisk kilende godt etterhvert. Og hvis du lurte, ja man putter benene i en tank full av fisk som spiser opp den døde huden (som det har samlet seg opp en del av etter noen måneder i sandaler og barbeintgåing). Her ser dere prosessen;

Litt anspent i starten kan man si.

Men selvom en era i Barcelona er over for denne gang stopper ikke oppdagelsesferden her, nå er det sommer og ny tid, nye muligheter, ny blogg. Les om min forhåpentligvis fantastiske reise videre i The travel log blog her;